
Hamarøymodellen ble presentert av Rolf Steffensen (ordfører Hamarøy kommune). Ill.: Hamsunsenteret
Hamarøy kommune: 40 nye boliger, uten å øke kommunens boligmasse og uten driftsutgifter

-Kommunene innen Blilyst og Kysten er Klar har ulike boligutfordringer, sier Unni Myklevoll (leder i Blilyst)


"Folk treng hus - Hus treng folk" -I forprosjektet "Folk treng hus - Hus treng folk" gjennom Blilyst og Kysten er Klar skal vi gjennomføre en boligmarkedsanalyse i de 17 deltagerkommunene, sier Unni Myklevoll (dgl. leder Blilyst) -Vi ønsker å presentere resultater fra dette i september/oktober. -Utfordringene kan være mangel på boliger, dette gjelder særlig i kommuner med store bedrifter som trenger mye folk. Andre mangler tilflyttingsboliger /prøveboliger eller tidsriktige boliger til førstegangsetablerere. -I St.-melding 17 legges det opp til mer helhetlig boligpolitikk, at kommunene må se sitt ansvar i boligpolitikken. Offentlig-privat samarbeid (OPS) og finansiering er andre stikkord. Midlertidige, moderne, fleksible, funksjonelle boløsninger .. -Høsten 2012 fikk vi utarbeidet skisser til boløsninger fra Pir II. Dette har vi lyst til å løfte, gjerne entreprenører som kan gripe fatt i dette. Et modulbasert konsept som går på at man tar huset med seg (mobil løsning)! Styringsgruppe for Boligprosjektet Unni Myklevoll Prosjektansvarlig - Blilyst Inga Ballstad Ordfører i Selbu Hans Vintervold Ordfører i Røros Randi Reese Leder regional utviklingskomite Roger Antonsen Rådmann på Hitra Vibeke Stjern Ordfører i Åfjord Sigrid Angen Leder Småkommuneprosjektet Eva Grendahl Rådgiver Blilyst Kristin Klepp Rådgiver Kysten er klar -Vi håper å få frem nye samarbeidskonstellasjoner kommunene i mellom, sier Unni Myklevoll. Redusere klimafotavtrykket Per Erik Sørås (STFK) -Bygg og boligsektoren står for for 40% av energibruk og klimagassutslipp, sier Per Erik Sørås (STFK). Fra 2015 innføres passivhusstandard- Tek 15 -Målet er at vi skal bygge 0-utslippshushus om ikke alt for lenge. Klimameldingen fra 2012 sier Bygg trehus! -Fylkeskommunen har satt i gang to prosjekter - PAL, Passivhus Aktiv Læring (bl.a. Åfjord) og BIG (Bolyst i Gauldal) – utvikling av treklyngen. Det videregående skoleverket er ansvarlig for opplæring av bygningsarbeidere og dermed ansvarlig for kompetansen. Fredheimtunet, Støren Kari Mette Busklein (dgl. leder Børset & Bjerkeset) orienterer om Fredheimtunet (33 selveierleiligheter på Støren) -Fredheimtunet er et prosjekt vi har gjort i egenregi, sier Kari Mette Busklein. -Lave tomte- og utbyggerkostnader gjorde at vi kunne selge leiligheter til en rimelig pris. Det positive ellers med prosjektet er at det frigjør en del eneboliger. TOBB i distriktet? TOBB skal være det ledende boligbyggelag for våre medlemmer og partnere i region Midt-Norge, sier Torbjørn Sotberg (adm. dir. i TOBB) -Hvis beslutningsgrunnlaget tilsier det bygger vi gjerne i distriktet, sier Torbjørn Sotberg (adm. dir. i TOBB). Bustadareal i distrikta -Vi opplever mangel på regulert bustadareal, sier Arne Lunestad (dgl. leder Kvammabygg, Hardanger). Tilflyttere ønsker å komme fort i gang med bolig og har ikke tid til å vente på reguleringsplaner!		Hamarøymodellen Rolf Steffensen (ordfører Hamarøy kommune) Hamarøymodellen ble utviklet i et samarbeid mellom BBI AS, Husbanken og Hamarøy kommune -Kommunen hadde i utgangspunktet liten økonomisk handlefrihet samtidig som det var behov for nye boliger, sier Rolf Steffensen (ordfører Hamarøy kommune). -Vi hadde gjennom vedtak i kommunestyret erkjent behovet for et definert antall nye boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. En sentrumsplan med fortetting og konkrete tomter var vedtatt. -I dialogen med utbygger fikk kommunen forståelse for at tilskudd til boliger for vanskeligstilte kunne utløse vilje til risiko/ merinnsats fra utbyggers side. -Ved å se boligbehovet for vanskeligstilte i sammenheng med behovet i det ordinære boligmarkedet kunne vi oppnå mer. I anbudsutlysningen som ble lagt ut i Doffin var det leieavtalen, dvs kommunens tildelingsrett/plikt til et definert antall boliger for vanskeligstilte som ble lyst ut. Å få denne avtalen med kommunen ville både sikre leieinntekter i inntil 20 år, samt Husbankens tilskudd på 20% på de samme boligene. -Utbygger måtte i tillegg til å bygge boliger for vanskeligstilte med tilskuddsrett, realisere et minst like stort antall boliger for det ordinære markedet, sier Steffensen. -Modellen utfordrer de private aktørene til å ta eier- og samfunnsansvar, noe som igjen utfordrer kommunens og særlig politikernes selvforståelse. Bernt I. Langås, BBI (bygningsentreprenør, Bodø) har i samarbeid med Hamarøy kommune utviklet og realisert flere boligprosjekter gjennom Hamarøymodellen Boligkontor vedtatt etablert på Frøya Arthur Gipling (leder av boligkontor på Frøya) forteller om boligplan for Frøya som ble politisk vedtatt i 2012 -Noe av bakgrunnen for boligplanen var mangel på boliger, flere nyansettelser, økt tilflytting og generelt høyt aktivitetsnivå i kommunen. -Ungdommen vil tilbake, men det fremste fortrinnet, nemlig billige boliger mangler -Det positive er at vi kjenner utviklingstrekkene og har sentrale tomter til å dekke behovet. Det finnes kommunal vilje til å angripe utfordringen, og mye er allerede gjort. Private aktører er allerede i gang med nye byggeprosjekter. Et boligkontor er vedtatt etablert, som gir samhandling mellom kommune, utbygger og tiltakshaver. Boligetablering i distrikta Anne Katrine Finne (Hitra kommune): -Hitra har 17,2 % innvandrere, 51 nasjonaliteter, 22 trossamfunn og i skoler/barnehager snakkes det 17 ulike språk! "Boligetablering i distrikta" er en tre-årig satsing fra Kommunal- og regionaldepartementet. -Det dreier seg om en type tilskudd som skal øke tilbud av boliger og redusere boutgifter, sier Finne. -Det var Hitra kommunes boligprogram 2011 – 2014 som dannet bakgrunn for søknaden inn til Husbanken. -Målet er å utvikle attraktive lokalsamfunn ved å stimulere til økt tilbud av boliger -Kommunene er eneste søker og kan tildele videre til entreprenører, utbyggere og enkeltpersoner. Foreløpig er det bare deltagerkommunene i prosjektet som kan søke. Med dette håper vi å få til et større utvalg av type boliger, sier Finne. Felles utfordringer - flere innfallsvinkler -De fleste av oss har samme utgangspunktet, sier Vibeke Stjern (ordfører Åfjord kommune), at man ikke kan tilby boliger til tilflyttere. Vi har sett at det er mange måter dette kan løses på. Og hvor finner vi ildsjelen /pådriveren? Hver enkelt må finne ut hvilken modell som passer best i egen situasjon.


Presentasjoner Hamarøymodellen BBI (bygningsentreprenør, Bodø) Boligplan for Frøya Fredheimtunet TOBB Boligetablering på Hitra Kvammabygg		Lenker "Byggje – bu – leve" - Meld. St.17 Hamarøymodellen - Et boligpolitisk kinderegg for distriktene? (Husbanken)

Nea Radio: Bedrifter i distriktene rundt om i Trøndelag kan nå leie kontorplass i Trondheim sentrum. Lokalene ligger i 3. etasjen i Selbu Sparebanks bygg i Søndre gate

- Dette er en ny og spennende måte å tenke distriktsutvikling og -politikk på! sier Eva Grendahl i Blilyst


Eva Grendahl prosjektleder og Steinar Moslet		Salgssjef Terje Negård og direktør Arild Øien ved Selbusjøen Hotell og Gjestegård

		Ideen til utleiekontor i Trondheim kom fra hotelldirektør Arild Øien som vet at mange som driver bedrifter ute i distriktene sliter med å få tak i folk med kompetanse, spesielt på merkantile områder. Arild Øien tok derfor kontakt med styret i Blilyst og la fram ideen om å opprette kontorplass for næringslivet i Trondheim sentrum. Les artikkel: Nea radio (Kirsten Røset)


Olbert Aasan (Rissa Utvikling KF), Elin Altø (prosjektleder for arbeidskraftmobiliseringsprosjektet) og Ole Sundnes (Hitra kommune)
Helhetlig rekruttering for å sikre fremtidig vekst i distriktene i Sør-Trøndelag

Konferanse i Trondheim 26.-27. februar: Arbeid med fokusområder og forslag til tiltak for å fylle verktøykassa


Temagrupper i arbeid med å fylle verktøykassene med tiltak		Hanne Falstad (Global Future) om mulighetene for å ansette høyt utdannede arbeidstakere av utenlandsk opprinnelse
Et samarbeidsprosjekt mellom Kysten er klar og BliLyst Prosjektet helhetlig rekruttering skal bidra til å sikre strategisk og fremtidsrettet arbeid for å sikre nødvendig kompetanse til arbeidsmarkedet i 17 distriktskommuner i Sør-Trøndelag. Det skal utvikles en verktøykasse med konkrete og målrettede tiltak som rettes mot ulike tiltaksgrupper. De fleste tiltak og tiltaksgrupper faller inn under ungdoms- og/eller tilflyttingssatsingsområdene til Bolyst utlysningen 2012. En attraktiv arbeidsregion Hver enkelt kommune blir for liten til å nå ut som en attraktiv arbeidsregion – en arbeidsregion i distriktet er rett og slett avhengig av å favne et større geografisk område enn for eksempel en kommune gjør. -En utfordring for studenter er å finne gode samarbeidspartnere, sier Elin Altø. -Man har gjerne liten kjennskap til næringslivet der man studerer og enda mindre kjennskap til næringslivet i regionen omkring studiebyen. I en undersøkelse svarte studentene (100 % av respondentene) at de ville lære mer om Trøndersk næringsliv!		Jobb til begge Et viktig poeng er å kunne tilby en bredde i kompetansebehov – sånn at man kan markedsføre arbeidsplasser til en eventuelt tilflyttende familie med to arbeidstakere. Flere målgrupper /tiltaksgrupper På planleggingskonferansen i Trondheim ble det i grupper diskutert og lagt fram forslag til hva /hvem /hvordan man skal gå frem med tiltak i verktøykassen overfor ulike tiltaksgrupper. Tiltaksgruppene er bl.a. ungdom, studenter /nyutdannede, tlbakeflyttere og tilflyttere .. Stikkord er f.eks. rekruttering av kompetanse, rekruttering av utenlandsk arbeidskraft, verktøyet NAV, trivsel /bolyst. Det er også aktuelt med bedre tilpassing mellom linjer på videregående skoler og lokalt næringsliv og traineer /sommerjobber for rekruttering inn i arbeidslivet. > Foilere fra konferansen


Tema for neste års Rennebumartna er «Bergtatt», sier Kenneth Teigen (dgl. leder i Birka og Rennebumartnan). Bergtatt både i forhold til konkrete produkter og opplevelser ..

-Vårt hovedmål er å legge til rette for en levende og lønnsom kunst- og håndverksnæring i Norge!

I Birka`s lokaler på Berkåk er det stilt ut produkter og arbeider fra over 130 kunstnere landet over


Økt lønnsomhet –Vi arbeider for økt lønnsomhet for den enkelte håndverker og for næringa som helhet, sier Kenneth Teigen (dgl. leder Birka). -På vår hjemmeside finner du utfyllende informasjon med håndverksportalen med rundt 200 bedrifter. Planen er at vi neste år skal ha på plass en nettbutikk. -Vi ønsker å markedsføre både Birka, håndverket og håndverkerne! Månedens håndverker -Hver måned kårer vi Månedens håndverker for å løfte opp den enkelte. Nå i desember er det goFORM keramikk med Beate Lund Kristiansen som er månedens håndverker.		-Vi har næringsutøvere innen bl.a. filting, glass, smedarbeid, bilder, tekstiler, keramikk, klær, hodeplagg, kniver, strikk og bunader Rennebumartnan -Rennebumartnan arrangeres i 2013 for 28. gang. Det er knallhard konkurranse om besøkende, men vi ligger årlig opp mot 15000 besøkende. Eksempler på lokale håndverkere er «Rennebua» med skinnfeller og smeden Ivar Fjellstad. I regionen er det et sterkt håndverksmiljø! Fra gammelt av var vi gjerne kjent som et distrikt med flinke vognmakere og klokkemakere.

Birka skal bidra til å formidle historien om håndverket og håndverkeren. Videre er markedsføring av norske kunstnere og håndverkere et viktig fokus -To ganger i året er vi på gave- og Interiørmessa i Lillestrøm. Dette er en lukket fagmesse for innkjøpere til butikker, med over 10 000 besøkende. Birka organiserer en felles stand for norske håndverkere, hvor ca. 30 stykker deltar hver gang.		-Jeg har sett en stor utvikling siden den første Rennebumartnan midt på 80-tallet. Det var da mye hobbyvirksomheter, porselensmaling, etc. Utover på 90-tallet så vi at håndverk som næring kom mer og mer. I dag er storparten næringsutøvere og vi prioriterer disse. Rennebumartnan er en nasjonal møteplass for kulturhåndverk i Norge og en ledende salgsutstilling for husflid og håndverk


Birka: http://www.birka.no/ Rennebumartnan: http://www.rennebumartnan.no


Rennebu – et godt sted å være! sier Evy-Ann Ulfsnes (prosjektleder Rennebu 3000) og Merete Fossum (dgl. leder Bygdasenteret).

-Rennebu 3000 fokuserer på attraktive lokalsamfunn! sier Evy-Ann Ulfsnes (prosjektleder)

Et 3-årig prosjekt med målsetting om å øke attraktiviteten til kommunen


Bygdasenteret, Turistkontor for Rennebu: -Vi har mye å by på! sier Merete Fossum, Jan Inge Flå og Evy-Ann Ulfsnes. -Innfallsport til Trollheimen og Forollhogna, vi har Ramsfjella, Barnas Naturverden, m.m. --		Bygdasenteret er et knutepunkt for natur og kulturbasert reiseliv i Rennebu. I kjelleren er det pub.
Markedsføre fortrinn –Prosjektet er i avslutningsfasen, men ideer, tiltak og arbeidsmetoder føres videre. Innbyggertallet har svingt en del. På 80-tallet var det litt over 3000 innbyggere. Pr. i dag har kommunen 2534 innbyggere. I et 12-års perspektiv er målet 3000 innbyggere i Rennebu -Rennebu 3000 har hatt fokus på bl.a. områdene tilflyttere, landbrukseiendommer, tilskuddsmidler, grendene i Rennebu, jobb og bolig. Prosjektet er en del av arbeidet mot de mål som er skissert i kommunens samfunnsdel. Vi skal markedsføre Rennebu sine fortrinn!		Landbrukseiendommer og boliger -Salg av landbrukseiendommer som ikke er i bebodd er viktig tema for tilflytting. Det er sendt brev til eiere av eiendommer for innhenting av informasjon om mulige salg. Vi er også med Blilyst sin satsing på boliger i distriktet – se på mulighetene for trendy boliger for ungdom. Vi har nok plass og tomter! -Det er dessuten viktig å tenke på de som allerede bor her, sier Merete Fossum. -De er også en del av Rennebu 3000. Å motarbeide fraflytting er en like stor del av arbeidet som å tiltrekke seg nye innbyggere.

På Bygdasenteret finner du håndverksprodukter, flatbrød og lefser (Kroken Bakeri), spekemat (Hognamat), urtesalt og oljer (Kosberg Gard)		Hvorfor Rennebu? Jeg var lei av byen og ville bo i fredelige omgivelser, sier Merete Fossum (dgl. leder Bygdasenteret)
Tilflytterverter -Rennebu har mange grender og vi så at de av og til trengte penger til ulike tiltak innen bolyst. Det er gitt tilskudd til paintballklubb, revylag, musikal, etc. I kommunen har vi flere grender: Nerskogen, Grindal og Tverdal, Voll, Hoelsjåren, Stamnan, Gunnes, Havdal og Gisnås, Innset og Ulsberg, Nordskogen og Berkåk. Kommunesenteret er Berkåk. Innset og Ulsberg grendalag har erfart at arbeidet de har lagt ned i grendalaget med ulike aktiviteter, trivselstiltak og happenings har ført til tilflytting -Humorbonden Geir Styve ble tatt inn for å markedsføre samfunnsutviklingsprosjektet blant folk flest. Arbeidsgrupper ble opprettet og en av dem arbeidet med området «tilflytterverter». Dette er folk som besøker tilflyttere til kommunen og ønsker velkommen i hver av grendene. De har med seg tilflytterbrev, kart og hilsen fra ordfører med informasjon om kommunen. Boka «40 turer i Rennebu» er også med i velkomstpakken. Engasjement i grendene Andre arbeidsområder er reiseliv og grendekontakter. Grendeengasjementet var utgangspunkt for søknaden om bolystmidler. Det gikk på bomiljø, engasjement og arbeidsplasser. Vi har hatt samarbeid med Rennebumartnan med å utfordre skolene/barnehagene til kunstutstillinger. -Kontakten mot grendalagene har skapt positivitet, møteplasser og bevisstgjøring om egne utfordringer og muligheter! Rennebu 3000 har arrangert møteserie i alle grendene – gnistringsmøter. Etter møteserien ble det utarbeidet egne faktaark. Disse sier litt om aktivitetene som det enkelte grendalag jobber med, status, fordeler og ulemper med å bo i grenda, hvilke utfordringer de har. -Arbeidsplasser, lærlinger og kontorlokaler , etc. er viktige brikker		Nettverk innen reiseliv -Vi har etablert et nettverk av aktører innen reiseliv, sier Merete Fossum (dgl. leder Bygdasenteret). –Dette er et samarbeid mellom Rennebu 3000, Rennebu kommune og Bygdasenteret. Felles markedsføring, kompetanseheving og kvalitetstiltak er stikkord her. Nedlastbare datablad om opplevelser i Rennebu er en del av dette. En skjermvisning med presentasjon av opplevelser og produkter vises ulike steder i kommunen. Ekskursjoner og bygdasafari er andre tiltak. -Det er viktig at aktørene innen reiselivet kjenner hverandre og kan anbefale de andre! Samarbeid -Gjennom prosjektet Rennebu 3000 har vi oppnådd en bevisstgjøring på hvilke utfordringer vi står overfor innen bl.a. befolkningstall, arbeidsplasser, boliger, møteplasser og bolyst, sier Evy-Ann. –Flinke lokale samarbeidspartnere har hjulpet oss å arbeide mot målene vi har satt, bl.a. Bygdesenteret, Rennebu Frivillighetssentral, Birka, m.fl. Regjeringen har et mål om å gi folk frihet til å velge hvor de ønsker å bo i Norge. Attraktive lokalsamfunn omfatter blant annet arbeidsplasser, infrastruktur, tjenestetilbud, gode bo- og sentrumsområder, fritidstilbud, inkludering av tilflyttere, og å hente opp ressurser i innbyggerne på stedet. (Rennebu kommune) Rennebu kommune: ca. 2500 innbyggere, 1800 hytteeiere, håndverkstradisjoner, kraftkommune, en av de 5 mest landbruksavhengige kommuner i Norge, 4 barneskoler, mange mil oppkjørte skiløyper, gode kommunikasjonsmuligheter med tog /buss

Rennebu kommune: http://www.rennebu.kommune.no Rennebu 3000: http://www.rennebu.kommune.no/Selvbetjening/Lokale-tema/Rennebu3000 Bygdasenteret: http://www.rennebu.net/ Kommunen vår: http://www.kommunenvar.no/?div_id=207&pag_id=209 Rennebumartnan: http://www.rennebumartnan.no/ Innset: http://www.innset.nu/ Nerskogen: http://nerskogen.net/ Havdal og Gisnås http://www.facebook.com/pages/Gisn%C3%A5s-og-Havdal-Grendalag/300468000003999 Barnas Naturverden: http://www.tt.no/article.php?fo_id=215&ar_id


Kari Sunnset (prosjektleder Bygdeutvikling)
Et initiativ for satsing på reiseliv!
--
-Vi ønsker å sette fokus på reiseliv som den viktige distrikts – og bygdenæringen den er! sier Kari Sunnset (prosjektleder Bygdeutvikling)
--
I 2011 ble det gjennomført en markedsundersøkelse som endte opp i en markedsstrategi for reiselivet i Midtre Gauldal Kommune. Denne strategien ble starten på et overordnet prosjekt, «Bygdeutviklingsprosjekt i Gauldalen», med Midtre Gauldal Kommune som prosjekteier. - Hovedformålet må være å få et mer synlig reiselivstilbud her i Gauldalen gjennom effektivisering og organisering! - Midtre Gauldal viser med dette at de har tro på reiselivet i Gauldalen. Vi ligger som en trekant mellom Trondheim, Røros og Oppdal - og med Gaula som vår røde løper – har vi et godt utgangspunkt for økt pakking, salg og distribusjon av produkter og opplevelser innen natur og kultur.		- Så langt har vi jobbet opp i mot næringa for å kartlegge deres behov for tilrettelegging. Skilting, vertskap og merkevarebygging ble med dette tre sentrale overskrifter. Det er næringen som skal kunne svare på; "hva skal vi være for hvem"? -Vi jobber samtidig med å få våre tilbud mer synlig gjennom Trøndelag Reiseliv sitt bookingsystem. Tilknytningen mot Trøndelag Reiseliv og videre nasjonalt er en forutsetning for å gi hvert enkelt tiltak innen reiseliv en merverdi. - Målet er nå å få konstituert prosjektet på et regionalt nivå i løpet av januar 2012. Det viktigste for prosjektet vil være å få på plass en operativ organisasjonsmodell for reiselivet på en slik måte at vi oppnår en effektiv og målrettet reisemålsutvikling her i Gauldalen. Fra grasrota og opp!

Hamarøy kommune: 40 nye boliger, uten å øke kommunens boligmasse og uten driftsutgifter

Bedrifter i distriktene rundt om i Trøndelag kan nå leie kontorplass i Trondheim sentrum. Lokalene ligger i 3. etasjen i Selbu Sparebanks bygg i Søndre gate

Helhetlig rekruttering for å sikre fremtidig vekst i distriktene i Sør-Trøndelag

-Vårt hovedmål er å legge til rette for en levende og lønnsom kunst- og håndverksnæring i Norge!

-Rennebu 3000 fokuserer på attraktive lokalsamfunn! sier Evy-Ann Ulfsnes (prosjektleder)

Et initiativ for satsing på reiseliv!

Mere...